torsdag 5. april 2018

Rapport fra Se og Les 2018 - Linda S. Brandal, Linda T. Antonsen, Monica Westvold, Ringsaker bibliotek



Linda Selma Brandal, Linda Therese Antonsen og Monica Westvold fra Ringsaker bibliotek var så heldige å få reise til Bergen for å delta på seminaret Se og Les 2018, om barne -og ungdomslitteratur. Temaet for årets seminar var formidling, og vi fikk inspirasjon til nye måter å tenke rundt formidling til de yngste lånerne på. Med et så bredt og spennende program over to dager var det fint at det også var satt opp parallelle seksjoner som tok utgangspunkt i tenkte målgrupper for temaer/ forfattere/prosjekter som ble presentert slik at vi kunne få med oss så mye som mulig. Det var godt at det var alderssegmentert allerede i programmet, dette gjorde det enklere å orientere seg for oss. Her har vi forsøkt å trekke frem noen få av de innleggene som utløste diskusjoner og refleksjoner rundt vår rolle som formidlere i ettertid. Vi har forsøkt å begrense oss, men det var så mange fine opplevelser! Bær over med oss!

Av høydepunkter tirsdag 6. februar vil vi spesielt trekke frem opplesingen fra I går var i dag i morgen (Aschehoug, 1992), ved skuespiller Erik del Barco Soleglad. En opplesning til inspirasjon for alle oss som driver med formidling. Dette er en av de beste opplesningene jeg har hørt på veldig lenge! Denne sekvensen minnet oss også på verdien av de gode historiene. Boka er hverken rykende fersk eller pakket inn veldig spennende i konkurranse med nyere bøker, men minner oss om at vi ved å løfte fram innholdet i sånne perler, har mye mer enn Detektivbyrå nr 2 å dra fram fra hyllene... Så kan vi i alle fall øve oss på å bli bedre formidlere og lære av sånne proffer som tross alt har spilt selveste Jeppe i Den Nationale Scenes oppsetning av Holbergs Jeppe på Bjerget.

Å forme møter mellom tekst og leser – en studie av IBBY Norges formidlingestekster. Ved førstelektor Anne Stefi Teigland , Høgskulen på Vestlandet. Teigland er litteraturviter med barne- og ungdomslitteratur som spesialfelt. Hun jobber som kritiker, foreleser, formidler og forlagsredaktør, og har skrevet flere artikler om fagområdet.


Hva er en formidlingssamtale?

Vi legger føringer for resepsjonen i valgene vi gjør under formidlingen. Hva velger vi å ha med? Hva utelukker vi? I intensjonen om å tilrettelegge for lesing er vi mange voksne som skal mene noe om boka før den når barnet. Birkeland (Birkeland (1998) har kalt det for « voksenfilteret».
Barnelitteratur er voksnes iscenesettelse av barn og barndom. Dette er sosiale konstruksjoner styrt av voksne. David Rudd (1999) snakker om hvordan alle påvirkes av disse konstruksjonene: Perry Nodleman (2008) beskriver hvordan barnet også er med på å påvirke sin samtid og sin samtidslitteratur. Litteraturformidling er altså et ønske om å nå potensielle lesere. Hvordan forstår du som formidler deg selv og din formidling? Hvordan kan formidleren styre unna vaner og konvensjoner for å inkludere flere lesere? Kan vi for eksempel bruke mer tid på paratekstuelle elementer? I en formidlingssituasjon må vi overbevise mottakeren om valget av boken vi har med oss først. Hvordan gjør vi dette?

Ved å parafrasere eller omarbeide f.eks. handlingen i boken vi presenterer utøver vi makt ved å velge noe og å utelate noe annet. Bøkene vi snakker frem tolkes og omskapes gjennom disse valgene vi tar. Når det gjelder paratekstuelle elementer er det for eksempel sjelden man bruker omslaget for å diskutere boken, mener Teigland. (Men kanskje vi gjør dette i muntlig formidlingssituasjoner i større grad, tenkte vi…) Kan vi i større grad diskutere hva som ligger til grunn for utvalget vi gjør av litteratur til formidling?

Rasmus Grøn (2010) skriver om ønsket vårt om å formidle vitenskap og å skape en forståelseseffekt. Mange formidlere ønsker nok også en handlingseffekt hos mottaker. Vi ønsker ofte å fremme holdninger via formidlingen. Husk at du aldri formidler nøytralt, selv om du kanskje ønsker dette. Kan jeg stole på at min leseopplevelser er noe ungene lytter til? Teigland lister opp fire tendenser/ typer formidlere av b/u-litteratur hun har funnet: Referenten, den forklarende, entusiasten og autoriteten. Referenten holder seg til en saklig gjengivelse av bokens handling uten å si noe mer. Den forklarende refererer men er i mye høyere grad opptatt av hva det kan bety. Denne er altså mer bevist sin egen lesing enn referenten. Entusiasten vektlegger egen leseerfaring, og peker på handling/genre og plott, men uten å være veldig opptatt av å forklare hva det kan bety/ hva det er meningen av leseren skal oppleve/forstå. Autoriteten fremmer påstander og konkluderer. Denne typen formidling lager også ferdige definisjoner av hva boka er og bør være for leseren. Vi har vel alle litt av disse fire med oss i en formidlingssituasjon, men det er nok klokt å ikke


overdrive autoritære holdninger i en formidlingssituasjon. Det kan være vanskelig å få konstruktive diskusjoner med andre lesere da.
Avslutningsvis: Det barnelitterære rommet kan bli trangt dersom vi ikke diskuterer tendenser i formidlingssituasjoner. Her er ofte barn og unges første møte med den utvalgte litteraturen Et spørsmål som ble værende etter seminaret var dette: ekskluderer vi noen ganger potensielle lesere ved å ha denne handlings- og holdningsfremmende intensjonen hos barne- og ungdomslånerne våre?


Vi fikk også med oss et fint møte med Anna Fiske i samtale med Dag Larsen. Jeg var heldig, det varme medmennesket, Anna Fiske er en av mine favoritter. Hun fortalte om lese og skrive-vanskene sine og kjærligheten til det å tegne og at hun alltid lager bilder til tekstene sine. Hun gjør sine følelser til noe allment. Hun deler raust av seg selv for å kunne hjelpe andre til å sortere og stoppe opp og få hjelp til å formidle videre følelser det ellers ikke er lett å prate om. Hun har alltid vært et fantasirikt menneske. Fantasien er som muskler – om den brukes hver dag voksen den. La den ikke ligge ubrukt!

Ingen kommentarer: