Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolle

Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for medisin og helsefag er en interesseorganisasjon for fagbibliotek innen medisin og helse. Den 20.-21. september arrangerte de SMH-dagene. Der ble det blant annet holdt en paneldebatt hvor temaet var "Kunnskapsbasert praksis ut i kommunene - bibliotekenes rolle". Fylkesbiblioteket deltok på seminaret og hørte debatten. Panelet bestod av folk med variert faglig bakgrunn:

Astrid Toft (KS)
Anett Kolstad (Biblioteksjef, Skedsmo kommune)
Kari Skibenes (Hordaland fylkesbibliotek)
Hege Underdal (Helsebiblioteket)
Ane Landøy (Universitetet i Bergen)

Heinz Diehl (Pleie- og omsorgsleiar ved Fedje sjukeheim).

Elin Opheim (Høgskolen i Hedmark) var ordstyrer.

Utgangspunktet for debatten var et ønske om å belyse hvordan helsepersonell i kommunene kan få tilgang på og veiledning i kunnskapsmateriale de trenger for å utøve jobben best mulig og også for å ha mulighet for kompetanseutvikling i eget arbeid. Vi som deltakere, ble utfordret til å komme med forslag til samarbeidsmodeller mellom ulike type institusjoner, på ulik nivå i forvaltningen. Hvordan kan høgskoler, universitet, kompetansesentre, fagbibliotek, folkebibliotek og kommuner jobbe sammen for å styrke den kunnskapsbaserte praksisen i kommunene. Jeg skulle ønske meg flere fra folke- og fylkesbibliotek på debatten denne dagen. Den var interessant og belyste mange, og spesielt noen, sider av kunnskapsdeling mellom stat og kommune, mellom type bibliotek og mellom ulike kompetanseaktører. 

Astrid Toft fra KS mente at vi snakker om gamle strukturer når vi ser hvordan tilgang på digitale ressurser fungerer idag. Det burde jo være sånn at tilgangen er åpen. KS ønsker å jobbe videre med tilgang for kommunalt helsepersonell. Behovene for ny og oppdatert kunnskap, men også for gode ideer er stort.

Kari Skibenes fra fylkesbiblioteket i Hordaland startet med å fortelle om hvordan fylkesbibliotekene jobber med utvikling for folkebibliotekene. Kompetanseutvikling for folkebibliotek er noe av det viktigste for fylkesbibliotekene. En uformell undersøkelse hun foretok rett før debatten viser at 1/3 av bibliotekene i Hordaland ikke opplever et behov fra helsepersonell i kommunen. Studenter bestiller litteratur og kompetansen sitter hos dem som spør, de kommer med ferdig referanseliste og trenger hjelp til bestilling av litteraturen. Skal folkebiblioteket bli kommunens fagbibliotek, er tilgangen til digitale ressurser en utfordring. Spesialkompetanse trengs hos folkebibliotekene og for å få til det, trengs tid og ressurser. Skibenes bemerket at statistikken viser at stillingsressurser og budsjett for medieinnkjøp har sunket de siste ti årene. I tillegg har formålsparagrafen lagt et større press på arrangement og aktiviteter.

Hege Underdal fra Helsebiblioteket viste til hvordan Helsebiblioteket er en ressurs for alle. Det er det nærmeste kommunen kommer et fagbibliotek i dag.Mange trenger informasjon på norsk og tilgang på norsk litteratur. Hun stilte spørsmålet om hvordan de som jobber med å utdanne helsepersonell, kan utdanne dem til å bruke de ressurser som er tilgjengelig også etter at de har kommet ut i kommune og arbeidsliv.

Ane Landøy fra Universitetet i Bergen sitter i et nettverk som ser på hvordan bibliotekene kan serve helsepersonell eller andre som trenger faglitteratur, men som ikke er tilknyttet en utdannings/forskningsinstitusjon. Ved søk til litteratur, har ikke folkebibliotekene kompetansen til å veilede og universitetet tar betalt for veiledningen. Hun understreket at som bibliotekarer strekker vi oss langt, samtidig som vi har mange oppgaver. Med "På tvers"prosjektet hun er med i, ønsker de å få til avtaler som gjør det lovlig, riktig og forutsigbart å få tilgang til litteratur.

Heinz Diel fra Fedje kommune, er pleie og helseleder i kommunen, som har mellom 5-600 innbyggere. De har en helsetjeneste som stort sett jobber kunnskapsbasert. For ham er det viktig at kunnskap også skal praktiseres. De har en liten arbeidsgruppe som klarer å stille spørsmål og finne svar via Helsebiblioteket, de bruker denne forskningen for å ta avgjørelser i daglig arbeid. Kunnskap baserer seg på forskning, så tilgangen og kunnskapen til å bruke denne, er viktig. Det ligger mye oppsummert forskning på Helsebiblioteket, men han mente det ofte er en barriere at de mangler tilgang på fulltekst.

Anett Kolstad er biblioteksjef i Skedsmo kommune. Kommunen har omtrent 50 000 innbyggere. Hun har tidligere jobbet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor bibliotekaren var med som en medierende faktor i veiledning av kommunehelsetjenesten. Hun veiledet på et sykehjem. Kolstad stilte spørsmål om når det kan være interessant å flytte noe av veiledningen over i folkebiblioteksektoren. Hun har tatt kontakt med egen kommunaldirektør. for å finne ut av om dette er noe som kan legges til den kommunale bibliotektjenesten. Kolstad mente det  er viktig å spørre seg om hva vi har av ressurser. Den største utfordringen er kanskje mandatet vi har. Folkebibliotek har ansvar for å gi tilbud til hele befolkningen. Samtidig mangler kommunen tilgang, rask tilgang og kjennskap til kilder og veiledningstjeneste. Hvordan kan man møtes på midten? Alle bibliotek har litt ulike roller. Folkebibliotek tar en rolle innenfor folkehelse. Det er et prioritert område i kommunen, men da trenger man ny kompetanse på det i folkebiblioteket.

Digital tilgang

Oppsummert kom panelet fram til at KS kan jobbe for å løfte kunnskapsbehovet for kommunal helsetjeneste til departement og staten. En felles tilgang til Helsebiblioteket også for kommunalt ansatte, er viktig, men det fordrer et veiledningsapparat rundt tjenesten. Panelet understreket behovet for bedre og mer likeverdig tilgang til digitale ressurser. Avtalene stenger for å gi folkebibliotekene tilgang. Helsebiblioteket er en flott ressurs, men alt for dårlig kjent i folkebibliotekene. Diehl mente at den kommunal helsetjenesten først og fremst har behov for oppsummert forskning og at Helsebiblioteket et godt utgangspunkt for denne kunnskapen, men implementering er viktig.

Økt kompetanse i folkebibliotekene

Helsebiblioteket kan ikke i dag tilby veiledning for kommuner. Folkebibliotekene kan ikke bryte med gratisprinsippet og det å serve en gruppe spesielt. Derfor vil det være veldig forskjellig hvordan de kommunale bibliotekene kan løse dette. Skedsmo kommune ønsker å løfte kunnskapsbasert praksis. Fylkesbibliotekene må på banen. De må tilby folkebibliotekene kurs og kompetanse, samtidig som folkebibliotekene må ta en vurdering på om dette er noe det er et behov for. Helsebiblioteket har samarbeidet med folkebibliotek og understreket at folkebiblioteket er en arena for kunnskapsinformasjon.

Økt samarbeid

Kolstad mente at digital veiledning er interessant for folkebibliotek. Hun har tidligere deltatt i et samarbeid mellom bibliotekar, sykepleier og utdanner. Kan man se for seg et slikt samarbeid mellom folkebibliotekar og kommunehelsetjenesten? Fylkesbibliotekene og Helsebiblioteket bør samarbeide. Helsebiblioteket ønsker å gi KS et kunnskapsgrunnlag slik at KS kan løfte dette videre. Undervisningsbibliotek må sørge for at studentene har et grunnlag for å hente inn kunnskap og informasjon selv etter endt utdanning. Kommunal helsepersonell bør ha samme tilgang på digitale ressurser som forskere. Bibliotekene rundt må være et støtteapparat, men rask tilgang er det aller viktigste.