torsdag 12. mai 2016

Fylkesbiblioteket blogger: Ny modell for innkjøp og utlån av e-bøker

2. mai presenterte direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, ny anbefalt modell for innkjøp og utlån av e-bøker. Der var jeg tilstede, som representant for KS (Kommunenes sentralforbund), slik jeg også har vært i arbeidet med Nasjonal biblioteksstrategi. Det er på oppdrag av Kulturdepartmentet Nasjonalbiblioteket har tatt jobben med å forhandle fram denne anbefalte modellen:

Fra Regjeringens side ble dette fulgt opp i Nasjonal bibliotekstrategi: Departementet mener det vil være hensiktsmessig at staten tar en mer aktiv rolle for å bidra til å videreutvikle ebokutlånet. (…) Nasjonalbiblioteket skal etter samtaler med Forleggerforeningen og andre relevante aktører anbefale en modell for bruk av e-bøker i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket vil forankre sitt arbeid i folkebibliotekene og dette vil være tema i Nasjonalbibliotekets formaliserte dialog med bibliotekene. En anbefalt modell vil ikke være bindende for kjøp og salg av e-bøker. (…) Modellen ville kunne være en anbefaling knyttet til kjøps- og utlånsvilkår, mens priser vil fortsatt forhandles mellom innkjøper og forlag. Bibliotekstrategiens viser til at: Nasjonalbiblioteket vil etter dialog med Den norske Forleggerforening og andre relevante aktører anbefale en modell for kjøp og utlån av e-bøker.
[Fra Nasjonalbibliotekets anbefaling til modell for innkjøp og utlån av ebøker i norske folkebibliotek. 02.05.2016]


Aslak Sira Myre startet med å si at han ikke gleda seg så veldig til å presentere modellen, fordi det er en modell som ikke gjør noen helt fornøyde. Han sa også at presset fra bibliotekene ikke hadde vært særlig stort, for de sitter og venter på lydbøkene. Lydbøker er ikke en del av denne modellen. Hva som er en del, skal jeg forsøke å forklare.


Enten du kjøper ei e-bok, eller om biblioteket ditt får den gjennom kulturfond, så har den en lisensperiode på to år. Kjøpeboka/lisensen kan du låne ut ti ganger, til kun en låner av gangen. Du kan kjøpe flere lisenser av samme tittel. Kjøper du for eksempel fem lisenser, har du 50 utlån i to år. For bibliotekene og lånerne er dette egentlig slik det er i dag. Gjennomsnittlig antall utlån per e-bok idag er på seks utlån. Så har de brukt parallellen til musikk og streaming, du har ikke lånt  boka før 20 % av den er lest. Lånes kjøpeboka ut færre enn ti ganger i løpet av de to første årene, får du med deg utlån over i klikkmodellen. Og så: den største forskjellen fra i dag: e-boka vil ha samme pris som papirutgaven. Det vil si omtrent 350,- kroner for ei ny e-bok. Momsen på den får kommuner og fylkeskommuner refundert. 


Når de to første årene er over for e-bøkene, går de over i en klikkmodell. Har konsortiet ditt kjøpt ei bok i e- eller p-format (som også er tilgjengelig i e-format) går den etter to år over i klikkmodellen og kan lånes ut. Alle kulturfondbøkene fra 1965 og fram til nå skal være tilgjengelige i klikkmodellen og blir det fortløpende etter to år. Det vil si at det blir stor bredde av titler i klikkmodellen. Hvordan man eventuelt avgjør hvilke titler man vil ha tilgjengelig av dette innholdet, er jeg usikker på. Det kan jo være at enkelte ikke ønsker alle titlene tilgjengelige for utlån, for for eksempel å kunne kontrollere utgiftene i større grad. Hva med de e-bøkene det ble kjøpt lisens på og hvor utlånene ble brukt opp før det har gått to år? Om jeg har forstått det riktig, blir disse "usynlige" i den gjenværende perioden av to år, for så å dukke opp igjen i klikkmodellen. 


Det er allerede skrevet en del om hvordan bibliotekene skal kunne kontrollere utgiftene ved utlån i en klikkmodell. Bibliotekarforbundet har en oversikt over modellen og en vurdering av budsjettkontroll.
Den enkle forklaringen på betalingsmodellen her, er at hvert lån koster noe. For kjøpebøkene koster de ca 10 % av prisen. Kosta e-boka 350 kroner, så koster et lån i klikkmodellen 35 kroner. For kulturfondbøkene er utlånsprisen lavere. Men det koster å låne ut kulturfondbøker også. Modellen gir bibliotekene mulighet til å velge om de vil låne ut for et gitt sum per måned. Det vil si at om utlånene overstiger denne summen, så vil ikke lånerne kunne låne mer før neste måned. Eller bibliotekene kan velge å beholde ordningen med et lån av gangen, slik det er i den første toårsperioden. For meg er det uklart om det går an å velge begge deler - ha en makssum og kun et lån av gangen, det tror jeg en del bibliotek vil ønske seg. Jeg går ut fra at eierbiblioteket til låneren belastes lånet. 

Jeg ser to store utfordringer ved modellen:
1.     Etter to år går også kulturfondbøkene over i klikkmodell og bibliotekene betaler 5 % av innkjøpspris per lån. Bøker som altså er kjøpt inn under innkjøpsordningene vil koste bibliotekene penger å låne ut. I prinsippet betaler man flere ganger for kulturfondbøkene. Først over innkjøpsordningene som Kulturrådet betaler og så via det enkelte bibliotek som låner ut. (Kulturrådet skal gjennomgå denne delen av modellen og komme med en uttalelse.)
2.     Kontroll over utgifter for det enkelte bibliotek er uforutsigbart med denne modellen. Alle bøker kjøpt inn som e-bok eller p-bok (som også finnes som e-bok), går over i klikkordning etter to år. Det betyr god bredde i titler i backlist, men også at det blir vanskelig å holde oversikt over tilgjengelige e-bøker for utlån og dermed  utgifter. 

Når det er sagt: jeg tror Aslak Sira Myhre har helt rett når han sier at dette er en modell ingen er helt fornøyde med, og at det er det beste vi kan håpe på. Ved presentasjonen av modellen, sa han også at det ikke har vært så mye press  fra bibliotekene undervegs i forhandlingene, presset har i mye større grad gått på at de ønsker lydbøker inn i e-bokordningen. Jeg tror det er et bilde på at bibliotekene har fokus på lånerne og at de bruker de ordningene som er tilgjengelige per idag og gjør det beste ut av dem. Det vil de gjøre om den anbefalte modellen treer i kraft i 2017 også.

Det er flere elementer som må være på plass før den tid, og om de er på plass, så er dette fortsatt kun en anbefalt modell, ingen forplikter seg til å følge den. Min vurdering så langt, er at bibliotekene nok kommer til å følge en anbefalt modell. Biblioteksektoren fungerer godt i konsortier, men verken konsortiene eller de enkelte bibliotek vil ha kompetanse, midler eller krefter nok til å gå i forhandlinger med  de enkelte forlag om innkjøpsordninger. Forfatterforeningen, ved Sigmund Løvåsen, uttalte ved presentasjonen av modellen, at forfatterene har vært informert, men ikke hørt undervegs i forhandlingene. For bibliotekene er forfatterene utrolig viktige. De er kunstnerne og utøverne. De forfatter ordene som formidles og i større og større grad, reiser de også rundt og formidler og deltar i arrangementer i bibliotekene. At modellen skal ta vare på forfatterne og deres vederlag, burde også vært en sentral del av forhandlingene. Nå kan det se ut som om de enkelte forlag blir de som til syvende og sist sitter på startknappen.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Takk for en god oversikt over ordningen!

Unknown sa...

Fint at den oppleves nyttig, anonym! Hilsen Karianne

Sigbjørn Solheim sa...

Hvis Nasjonalbiblioteket står for alle kostnader når eboken går over i klikk-modell, vil fremdeles de lokale bibliotekenes økonomi være forutsigbar. I en digital verden burde dette være enkelt å løse.

Karianne sa...

Det er ikke snakk om at Nasjonalbiblioteket skal finansiere utlånene. Det er nok teknisk enkelt å løse, men er altså ikke et alternativ i denne anbefalte modellen.

Anonym sa...

Hallo

-Du trenger penger til å investere i din virksomhet,
- Du må ha finansieringen av prosjektet ( legg merke til entreprenører)
- Du trenger ikke ha fordel for banker,
- Du trenger penger for å øke din virksomhet
- Du trenger penger for å betale din gjeld
Du ønsker å dekke et trekk eller til å betale dine regninger,
- Trenger du penger til å oppfylle dine drømmer( reise, bryllup),
Du er konfrontert med økonomiske problemer,


tilbudet gjelder fra 2000 til 50000 euro , tilbakebetales over 2 til 25 år for å
seriøse folk i stand til å betale tilbake.

Offiserer følger saken tett og vil ta kontakt med deg for
oppfølging av filen din. Endelig et selskap kreditt som viser
profesjonalitet for å se et menneske. Forespørselen er behandlet svært raskt,
telefon ringe for å bekrefte informasjon og motivasjon av
søkeren

NB: lånet ditt er garantert ved aksept av lånet ditt fil.

kontakt mail:Laurepelouche@gmail.com