Den nye formidlingen - e-bøker i bibliotekene

Sommeridyll. 

Foto: May Britt/fylkesbiblioteket

Thomas Brevik stiller spørsmålet om hvordan formidle e-bøker i bibliotekene i bloggen Blogg og bibliotek. Ett av problemstillingene han tar opp er «Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene?»

I likhet med Thomas mener jeg at dette er en viktig debatt å ta opp. Formidling er ett av de viktigste arbeidsområdene til bibliotekene og det er jo/kan være et spørsmål om eksistensgrunnlag for bibliotekene også. Hvorfor skal hver kommune bruke penger på en bibliotektjeneste når bibliotekene etter hvert «bare» har digitale ressurser? Da kan jo det hele styres sentralt i fylket (eller eventuelt sentralt for hele landet).

Selv om de fysiske dokumentene kan bli borte (noe som neppe skjer med det første), så mener jeg at vi står igjen med om mulig et enda større behov for formidling av de dokumentene som finnes der ute. Hvordan skal vi hjelpe bibliotekets brukere til å finne fram i «jungelen» av bøker? Her finnes det mange muligheter og det er særlig med formidlingen bibliotekene må finne sitt «eksistensgrunnlag» framover tror jeg.

Hva om bibliotekarene kunne lage anbefalingslister lik det som blir gjort for musikk på Wimp for eksempel? Hva med May Britts topp 10 fantasybøker? Eller Årets ungdomsbøker om kjærlighet 2013 og tilsvarende i 2012 og 2011 osv…, Therese Johaugs topp 10 bøker når en er ute på reise, Hamar biblioteks bokanbefaling for tøffe gutter? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Biblioteksystemet som biblioteket har burde (og gjør?) åpne for formidling og videreforedling av samlingen direkte i systemet. Bibliofil (som er det systemet jeg kjenner) har jo det som kalles «krydder» der bibliotekarene kan legge inn mye forskjellig, blant annet trailere til filmer, forsider, beskrivelse av bøkene og antagelig mye mer også (mikromarc har kanskje noe liknende?). Hva om en her kunne legge inn anbefalingslister også, eller andre måter å formidle bøker på direkte i systemet? Det avhenger jo selvfølgelig av hva som er mulig i den tekniske løsningen, men om ikke den tekniske løsningen gir en mulighet til å gjøre dette (enda?) så er det noe en kan og bør ta videre inn i formidlingsblogger/formidlingssider/formidlingsapper.

En-til-en og en-til-mange formidling blir jo også viktigere og viktigere, både i det fysiske biblioteket og gjerne også andre steder. På noen festivaler finner du «festivalbibliotek» for eksempel, bibliotekene kan gjerne ta en større plass utenfor bibliotekets vegger. Fylkesbiblioteket i Hedmark arrangerer «Årets nye skjønnlitteratur»-seminar med Geir Vestad (litteraturkritiker i Hamar Arbeiderblad), er dette noe bibliotekene kunne ha gjort for lånerne sine? Jeg vet i alle fall med meg selv at når Vestad står der og snakker om bøker, så får jeg lyst til å lese mange av dem. Presentasjonen hans blir litt som trailere til filmer, når han snakker bra om bøker så får jeg lyst til å lese dem.

Hva er deres tanker rundt formidling av digitale dokumenter i bibliotek? Gjør biblioteket ditt noe rundt dette allerede?

E-bok løsning for Hedmark? 
En e-bok-løsning for Hedmark er ikke kommet så mye lenger enda, men det vil vi forhåpentligvis få til etter hvert. Dette betyr ikke at bibliotekene i Hedmark ikke kan begynne å formidle e-bøker allerede nå. Bokselskapet.no er utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter (HIS), Universitetet i Oslo, Norsk visearkiv, Ludvig Holbergs Skrifter og Nasjonalbiblioteket. De har opprettet nettstedet for å sikre fremtidige generasjoner tilgang til bevaringsverdig litteratur gjennom et bibliotek av digitaliserte bøker.

Hva om bibliotekene i Hedmark kunne ha satt i gang et formidlingsprosjekt med bokselskap.no allerede nå?

/May Britt

Tynset bibliotek

Oppdage og utforske. Foto © Ingrid Eide

Fakta om biblioteket 

Åpningstider:
Mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl. 11-15
Onsdag kl. 11-19
Lørdag kl. 11-14

Kontakt:
Rådhuset, 2500 Tynset
http://www.tynset.kommune.no/3432.4054.Bibliotek.html
62 48 52 18
postmottak.biblioteket@tynset.kommune.no

Bibliotekets blogg:
http://kortreistelesetips.blogspot.no

Om Tynset bibliotek

Leseglede! Foto © Ingrid Eide

Biblioteket har 125 årsjubileum i 2013 – og samtidig feirer vi bibliotekets 25 år i Tynset kulturhus.

Historien
I 1888 ble det testamentert en stor bokgave til Tynset kommune. Disse bøkene ble satt sammen med bøker fra tidligere leseforeninger og la grunnlaget for folkebiblioteket i Tynset, med navnet «Olaf Røsts Mindes folkeboksamling».

Dagens bibliotek
Tynset bibliotek består i dag av hovedbiblioteket og Kvikne bygdebibliotek. Hovedbiblioteket er en del av Kulturhuset og ligger sentralt plassert ved hovedinngangen til Rådhuset/Kulturhuset.  Kvikne filial flyttet høsten 2011 inn i skolens lokaler, og kombinasjonsbiblioteket Kvikne bygdebibliotek ble etablert. Det bør nevnes at alle de 5 kommunale skolene har gode og velfungerende bibliotek. Nord-Østerdal videregående skole har også et godt bibliotek, således har Tynset en vel utviklet bibliotekstruktur.

Fylkesbiblioteket blogger: Sensur: Hold kjeft, fjern de farlige bøkene og kjør debatt!

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer var flere av oss fra Fylkesbiblioteket i Hedmark til stede på arrangementet Kjør debatt (hysj!). I panelet satt Mariann Schjeide (biblioteksjef i Ålesund), Randi Skeie (rektor og tidligere leder av Norsk Litteraturfestival), Leif Høghaug (forfatter og redaktør i Bokvennen), Monica Helvig (nestleder Litteraturhuset Oslo). Debatten ble ledet av Vidar Kvalshaug, forfatter, litteraturanmelder og kommentator i Aftenposten.

Debatten på Lillehammer dreide seg om den ubehagelige og vanskelige debatten kan tas i biblioteket. Er det fare for sensur fra kommunene, fra brukere eller samfunnet og finnes det grenser for hvem man slipper til med sine meninger. I tillegg kom debattantene flere ganger innom problemstillingen litteraturhus vs. bibliotek. For en god gjennomgang av debatten anbefaler jeg denne artikkelen i Bibliotekforum.

Mariann Schjeide i blått og Vidar Kvalshaug bak høyttaler. Foto: May Britt  Josten

Et tema som jeg syntes var spesielt interessant under denne debatten var sensur. Mariann Schjeide trakk fram flere eksempler på hvordan brukere vil fjerne bøker fra bibliotekets hyller. En bruker ville ha bort Harry Potter, da eksponering av den unge trollmannens eventyr var å be om traumatiserte barn, mens en annen bruker valgte å fortsette kampen mot den verste eksponenten av smuss i dagens samfunn, nemlig Mykles Sangen om den røde rubin. Godt å se at noen ikke blir lei av å kjempe den rettferdige sak…

Disse eksemplene er lett å riste oppgitt på hode av, men det finnes andre eksempler på sensurproblemer som er vanskeligere å håndtere. Et eksempel, er brukeren som nekter at Koranen skal følge den naturlige katalogiseringen og dermed stå midt i ei hylle. Den misfornøyde brukeren mente at plassen til Koranen var alene på toppen av hylla. Katalogiseringsprinsippene gjelder ikke denne boka. Dermed blir Koranen hver dag satt på toppen av hylla, for deretter av de bibliotekansatte å bli satt på plassen sin, midt i hylla.

Dette eksempelet toucher borti utfordringer rundt religion og sterke meningsaktører. De bibliotekansatte velger å stå fast ved at biblioteket skal være et sted for alle, hvor det ikke tas særhensyn til religiøse ønsker. Dette er de bibliotekansatte enig om, og finner støtte i sitt kollegium på biblioteket. Men hvor lett er det å stå på disse prinsippene hvis man er alene i et lite bibliotek som eneste ansatt? Da krever det enda større styrke og mot for å stå på sitt. Kanskje er det da også enda viktigere å huske at man har kollegaer man kan vende seg til for støtte på nabobiblioteket? Biblioteket skal være et sted for alle hvor ulike meninger står side om side bortover hyllene.

Med mangfoldige meninger er det også viktig å huske at bibliotekenes innkjøpspolitikk og hva man velger å fronte og formidle også kan være en form for sensur. Det samme gjelder også hvilke debatter og arrangementer man tillater i biblioteket. Schjeide trakk fram at de nok ville tillate arrangement fra venner av Palestina, men trolig stilt seg negativ til et arrangement fra abortmotstandere. Denne holdning problematiserte også Schjeide godt selv.

Med tanke på den nye formålsparagrafen for lov om folkebibliotek som påpeker at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt er dette viktige temaer vi må drøfte i tiden fremover.

Så, for at dette innlegget ikke skal ende for alvorlig og formanende. Er det noen der ute som sitter på noen artige sensurinnspill fra sinte brukere de ønsker å dele? Anonymiser i vei og den beste historien vinner en overraskelsepremie :-) 

Amund