onsdag 8. mai 2013

Fylkesbiblioteket blogger: Når smått blir stort og lokalt blir sentralt

Jeg har lyst til å skrive denne posten fordi jeg har lyst til å snakke om noe som er viktig for oss, som fylkesbibliotek. I år har vi tre aktiviteter på gang, som hver på sitt vis betyr noe som vi mener er essensielt for oss og bibliotekene vi samarbeider med.

Sommerles - heading

Det første prosjektet er i ferd med å rulles ut som et tilbud om materiale til Sommerles-kampanjer i fylket. Vi har i flere år hatt materiale i form av plakater, brosjyrer til å registrere lesing på og postkort. Dette har bibliotek som ønsker det, fått. Ganske fine plakater, men etter noen år blir det liksom litt kjedelig allikevel. Visuelle uttrykk er alltid i endring og det finnes så mange ting man kan spille på for å skape en stemning, noe som snakker til de du ønsker å treffe. For noen år tilbake gjorde vi her en kompetansekartlegging, som hadde som formål å kartlegge både formell og praktisk kompetanse hos alle ansatte i bibliotekene. Hold ut med meg litt nå, for denne kartleggingen er faktisk viktig i denne sammenheng! Det viktige den gjorde, i tillegg til å se på hva slags behov og ønsker bibliotekene har i forhold til egen kompetanseheving og -utvikling, var at den også kartla hva slags kompetanse vi faktisk har i bibliotekene våre. Det har resultert i at vi blant annet har et eget punkt om bruk av denne kompetansen i vår tiltaksplan:

Bruk av eksisterende kompetanse
Med utgangspunkt i eksisterende kompetanse i bibliotekene i Hedmark, har vi også en unik mulighet
til å initiere samarbeid/prosjekter og kurs hvor denne kompetansen kan videreføres.
Kompetanse (angitt i parentes) kan knyttes opp til disse områdene:
● Folkehelse (Mat, helse)
● Litteraturkunnskap- og formidling (Språk, litteratur og kulturfag)
● Markedsføring, synliggjøring (Kunst, håndverk og grafisk design )
Om du nå har hengt med hit; vi vet at det finnes god kompetanse på blant annet grafisk design og vi har tidligere brukt oss av det, i for eksempel prosjektet "Dataspill i bibliotek", hvor logoen ble designet av to stykker ved fylkesbiblioteket.
En ting er at det er fantastisk morsomt å se hvordan designen vokser fram ut fra en tanke og forståelse som er forankra både faglig og lokalt. Men ikke minst er det viktig og riktig å bruke den kompetansen som faktisk ligger rett foran dørstokken vår! Resultatet for Sommerles-materialet har blitt inspirerende, fargerikt og helt unikt!

Volumfestivalen og fylkesbiblioteket jakter på årets Hedmarksdikt!

Noen ganger er vi heldige og blir huka tak i av andre. Denne gangen var det to damer fra Volumfestivalen som tenkte seg at det kunne være moro å prøve et samarbeid rundt det å få folk til å skrive. Skrive om Hedmark, la seg inspirere av Hedmark og få andre til å lese og tenke. Jeg skal innrømme at vi måtte sette oss ned og tenke og kjenne litt etter om vi virkelig hadde tid til å legge ut på et slikt prosjekt. Men etter å ha tenkt, bestemte vi oss for å møte damene og deretter var det bare å kjøre løs med å få lagd materiale (hvor Volumfestivalens folk sto på og gjorde en flott jobb synes vi), konkurransetekst (hvor festivaldamene tro til!) og å få informasjon ut til bibliotekene (hvor vi var bindeleddet), slik at de kunne hjelpe til med markedsføring. Lokale og motiverte krefter er en drivkraft som man ikke skal kimse av. For den betyr at mange drar sammen og det har resultert i rundt 25 innleverte bidrag til nå. De fleste er levert digitalt, men vi ser at det har hatt noe å si når folk fra bibliotekene har vært rundt og snakket om konkurransen på for eksempel skoler - da ruller det inn noen bidrag på nett! Dette ser ut til å bli et kult lite prosjekt hvor folkebibliotek, videregåendeskolebibliotek og høgskolebibliotek drar litt sammen, en jury av interesserte og motiverte folk gleder seg til å se på alle de innleverte bidragene, og hvor vi har fått prøvd ut digital markedføring. En del av gevinsten er faktisk også digital - vinnerdiktet publiseres i e-diktet! Det blir også spennende å se vinnerdiktet, og kanskje flere med det, bli levendegjort på en festival med mange kulturelle innslag og opplevelser.

Logo

Det siste prosjektet står vi også midt i. I etterkant av at fylkesbiblioteket, sammen med Oppland fylkesbibliotek, Likestillingssenteret, Statsarkivet på Hamar og Kvinnemuseet oppfordret til å feire stemmerettsjubileet og hedre lokale heltinner tok vi kontakt med Statsarkivet og Oppland fylkesbibliotek. For vi hadde lyst til å få til noe. Av og til er det sånn at lysten ikke alltid består av konkretiserte planer, og litt slik var det denne gangen. Og beviset på at flere hoder tenker bedre enn ett, er at det nå er i ferd med å vokse fram en digital fortelling om to sterke damer. Ei fra Oppland og ei fra Hedmark. Statsarkivet sitter med faglig kunnskap som sørger for innhold, en elevbedrift ved Hamar Katedralskole har fått oppdraget med å skape historien og fylkesbibliotekene skal samarbeide med to bibliotek for å lage et arrangement rundt "åpningen" av fortellingene. Vi håper deretter at de digitale fortellingene kan brukes mange steder og i flere sammenhenger utover høsten.


Kanskje er det ikke så godt planlagt alt som blir satt igang, men kanskje er det nettopp slike oppstarter som åpner for nye tanker, ny kunnskap og nye prosjekter. Og jeg er helt sikker på at det at deltakerne inn i slike aktiviteter og prosjekter er kortreiste, er en styrke vi ikke alltid er bevisst og klar over i like stor grad som vi bør være det. Vi har snakket litt om akkurat dette ved fylkesbiblioteket de siste dagene - nettopp fordi det har vært så utrolig morsomt både å se på og få være med på at design, opplegg og aktiviteter vokser fram. Vi har snakket om det fordi vi kjenner en stolthet over det som skapes. Jeg tenker at det vi kjenner på, er at det å tørre å begynne i det små, prøve ut og bruke seg av det vi har rundt dørstokken skaper prosjekter som ikke nødvendigvis er veldig ressurskrevende - men som bringer med seg viktige verdier å ha med inn i det faglige biblioteklandskapet vårt.

Hva tenker dere?

Karianne

tirsdag 7. mai 2013

Hamar katedralskole - biblioteket

Hamar Katedralskole har et lyst og fint bibliotek.
Foto: fylkesbiblioteket

Fakta om biblioteket

Antall Elever: 1330
Antall ansatte på skolen: 240


Ansatte på biblioteket: 
Liv Bjellastuen – Bibliotekleder
Anne Gorostuen – Spesialbibliotekar
Linda Askehagen – Bibliotekar
Kjersti Brøntveit – Bibliotekar (slutter 1.september 2013)

Utlån per elev 2012: 6,7

Kontakt: 
Ringgata 235, 2305 Hamar
http://www.hamar-katedral.vgs.no/Skolesider/Hamar-katedralskole/Om-skolen/Bibliotek
62 54 42 05
kattabiblio@hedmark.org

Bibliotekets blogg:
http://superbibliotekarene.blogspot.no/


Historie

Hamar katedralskole er en av de eldste skolene i Norge. Det finnes ikke vitnesbyrd om skolen på Hamar før i 1333, men tradisjonelt dateres skolen fra 1153. Hamar bispesete ble opprettet 1152/53, og ved alle bispekirker skulle det være et domkapittel, eller kollegium av prester. Det var domkapittelet som fikk ansvaret for utdanning av prester, og derfor ble det opprettet katedralskoler for å ta seg av presteutdanninga. Katedralskoler ble opprettet i Nidaros (Trondheim), Oslo, Bergen og Stavanger, i tillegg til Hamar. Skolen gikk under det latinske navnet Schola cathedralis hamarensis.

En av skattene til Hamar katedralskole er 
Hornemansamlingen. Foto: Liv Bjellastuen
Etter hvert fikk samfunnet et behov for andre skrivekyndige, som kunne gå inn i statsadministrasjonen, og også handelsmenn måtte kunne lese og skrive, og skolen fikk også verdslige elever. Den første skolen lå ved siden av katedralen på Domkirkeodden. I 1536 kom reformasjonen til Norge, men det ble bestemt at skolen skulle fortsette. I 1567 ble katedralen ødelagt av svenskene, og skolen ble i 1584 flyttet til Vang utenfor Hamar, der den fortsatte fram til 1602. Da ble den slått sammen med Oslo katedralskole. Hamar katedralskole har derfor ikke en sammenhengende historie på Hamar. Hamar by ble gjenopprettet i 1848, og i 1876 fikk byen gymnas under navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse. I 1936 søkte skolen om å ta tilbake navnet Hamar katedralskole.

Dagens Hamar katedralskole har blitt en stor skole med mange forskjellige studietilbud. 1.1.2004 ble Ajer videregående skole slått sammen med Hamar katedralskole, og 1.1.2006 ble Ankerskogen videregående også en del av skolen. Begge disse skolene har lang tradisjon i Hamars skolehistorie. Ajer videregående skole ble grunnlagt i 1938 som Hamar handelsgymnasium. Ankerskogen videregående skole kunne feire sitt 50-års jubileum i 2005.

Hamar katedralskole ble høsten 2008 fysisk samlet i det nye skolesenteret på Ajer. Høsten 2007 startet skolen opp i nytt skoleanlegg, og høsten 2008 ble siste byggetrinn tatt i bruk, og skolen samlet all aktivitet i ett skoleanlegg. Skolen har ca. 1330 elever og 240 ansatte. Den har et areal på 25 000m², og har kostet rundt 600 millioner kroner.