God jul!

Vi nærmer oss jula. Det er en fin anledning til å se tilbake på siste halvårs aktiviteter og oppgaver.  

Dugnad for bokomtaler - anbefalinger.deichman.no

Som sikkert mange av dere allerede har fått med seg har Deichman skapt siden Bokanbefalinger med støtte fra Nasjonalbiblioteket. «Her kan du søke blant tusenvis av bokomtaler skrevet av kollegaer i hele Norge. Du kan lage deg lister av bokanbefalinger og bruke dem slik du vil. For eksempel kan du vise dem på ditt biblioteks nettside, på en blogg eller på infoskjermer i biblioteket. Du kan også beholde dem som huskelister til en bokprat eller en utstilling.».

Unger i Hedmark læs!

Skrevet av: Monica Westvold

«En natt på barnehjemmet skjer det noe. Hun ser en stor lang skikkelse. Det er SVK! SVK tar Sophie med seg til hjemmet sitt. Sophie er sikker på at han skal spise henne. Hun venter og venter men det skjer ikke noe. Så samler hun mot og spør: ”Hvorfor spiser du meg ikke?” ”SPISE DEG!!!! Aldri i verden. Jeg spiser ikke mennesker!” brølte SVK. ”Finnes det kjemper som spiser mennesker?” spør Sophie. ”Ja det gjør det!” Sa SVK. ”Kan jeg se de?” spør Sophie. ”Ja det kan du.” Sophie bestemmer seg for og stoppe de menneskespisende kjempene, med hjelp fra SVK. Kan de klare det? Hvordan går det? 

-Jeg har lest boka 3 ganger og jeg får ikke nok!»

Denne teksten er skrevet av Selma på 11 år.
Tenk å få en så fin tilbakemelding på ei bok da?

Prøysen-prosjektet ved høgskolebiblioteket

 Skevet av: Karianne Hagen, Universitetsbibliotekar

En milepæl er nådd – Alf Prøysen har fått en egen bibliografi i Bibsys Ask! Og jeg er så heldig at jeg får være med å lage denne. Men først litt om bakgrunnen for bibliografien og om Prøysen-satsningen ved Høgskolen i Hedmark.

Siden 2011 har det ved høgskolens avdeling på Hamar vært en større satsning på Alf Prøysens kunstnerskap i form av årlige konferanser, stipendiatstilling og samarbeid med andre institusjoner i regionen. Her forskes det blant annet på språket hos Prøysen, og ulike aspekter ved forfatterskapet som barnelitteraturen og stubbene. Når vi nå nærmer oss jubileumsåret, intensiveres naturlig nok aktiviteten hos oss, særlig gjennom planlegging av hele fire ulike konferanser og symposier. Tradisjonelt har bibliotekets bidrag ved konferanser vært å sette opp utstillinger som belyser tematikk eller forfatterskap, samt ha en mottagelse i denne forbindelsen. 

FEMFYLKERS KONFERANSE I ÅLESUND OKTOBER 2013

Vi nordmenn er verdensmestere i mye: på ski, en gang i tiden også på skøyter, ja all vinteridrett…, i å kose oss, hjemmeinnredning/oppussing, stearinlys, diplomati og fredsmekling, sjakk (det er like før), likestilling, barneombud…

 

Reidun Aambø. Bildet: Høgskulen i Volda 

Det er typisk norsk å være god, sa Gro – Men er vi høflige?

«Typisk norsk å være uhøflig?» var tittelen på Reidun Aambøs innlegg på konferansen i Ålesund.

Det er selvfølgelig vanskelig å svare generelt når det gjelder et helt folkeslag. Hva er å være høflig? Det finnes ikke ett riktig svar på dette spørsmålet. Det er ulike koder for sosial omgang og høflighet i ulike samfunn, og vi har ulike høflighetskoder for ulike situasjoner. Spørsmålet om høflighet må sees i forhold til hva og hvem.

Elverum bibliotek

Fakta om biblioteket

Åpningstider:

Mandag-onsdag  10.00-19.00

Torsdag-fredag   10.00-16.00
Lørdag                10.00-14.00

Besøksadresse:  

Storgata 18, 2418 Elverum

URL: https://www.elverum.kommune.no/elverum-bibliotek/

Telefonnummer 62 43 30 90

e-postadresse: skranke@elverum.folkebibl.no

 

Antall innbyggere i kommunen: ca 20 000

Årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,26 årsverk pr 1000 innb.

Utlån pr innbygger (2012 tall om mulig) 3,7

Antall stillinger og antall ansatte: Vi er 6 fast ansatte (og tre vikarer) i 5,3 årsverk

 

 

5-FYLKESKONFERANSE: Rapport fra Nord-Odal bibliotek

5-FYLKESKONFERANSE:

Rapport fra Nord-Odal bibliotek

 

 

Vi tre ansatte ved biblioteket i Nord-Odal stengte biblioteket i tre dager og satte oss på flyet til Ålesund tidlig på morgenen den 15.oktober.

Etter at vi hadde blitt ønsket velkommen, startet konferansen med Maria Parr.  Hun holdt et foredrag om da hun var liten og besøkte biblioteket der hun vokste opp. Tittelen var ”Hardyguttene og det underjordiske bibliotek”. Dette handlet om hennes forhold til biblioteket som også ble tatt opp av Amal Aden den tredje dagen i hennes fordrag ”Biblioteket ble mitt fristed”. Resten av 1.dag gikk med til informasjon om Sula bibliotek, åpne bibliotek i Ålborg og en veldig ivrig Sindre Nakken som guidet oss rundt i Ålesund.

Femfylkeskonferanse i Ålesund

Skrevet av: Marianne Skog Eltvik (Kongsvinger bibliotek)  og Heidi Norunn E. Skogheim (Løten folkebibliotek)

Femfylkeskonferansen ble i år arrangert i Ålesund, og hadde temaet språk, mangfald og kommunikasjon. I løpet av tre dager fikk vi høre mange interessante foredrag, og vi tar opp temaene fra to av foredragene den første dagen i dette blogginnlegget.

Åpne bibliotek

Bodil Have, bibliotekschef i Aalborg bibliotekerne.

Bodil Have, bibliotekschef i Aalborg bibliotekerne i Danmark fortalte om åpne bibliotek. I Danmark er situasjonen slik at de har vært nødt til å redusere bemanningen ved bibliotekene. For at dette ikke skal gå utover publikumstilbudet i for stor grad, har de såkalte åpne bibliotek. Det finnes 200 åpne bibliotek i Danmark. Disse bibliotekene har betjent åpningstid, samt ubetjente åpningstider utenom dette. For at bibliotekarene skal virke mer til stede de tidene biblioteket er ubetjent, har de fokusert på å sette opp skilter og plakater av ulike slag. Det kan være bokanbefalinger, eller velkomstplakater. Selvbetjente bibliotek trenger kameraovervåkning. Selv om det er kameraovervåkning i bibliotekene, blir opptakene kun gjennomgått hvis det har vært hærverk i biblioteket, eller at man av en eller annen grunn trenger å se gjennom opptakene. Når det er sagt, så fremhever Bodil Have at det er lite skadeverk og problemer med at bibliotekene er selvbetjente. En av grunnene til dette, i følge Have, kan være at folk har respekt for biblioteket som arena, og at terskelen for å gjøre ødelegge noe i biblioteklokalen er høyere enn andre steder. For å informere publikum, har de hengt opp skilt i skranken som forteller hvilke arbeidsoppgaver bibliotekaren er i ferd med å utføre som gjør at de er på jobb uten å kunne hjelpe publikum.

Kongsvinger bibliotek

Fakta om biblioteket

Åpningstider: Alle hverdager 11-18, lørdager 11-15.
Adresse: Rådhusplassen 6, 2212 Kongsvinger
URL: www.kongsvingerbibliotek.no
Blogg: http://vinduet.kongsvinger.no/



Konsert. Foto: Kongsvinger bibliotek

Telefonnummer: 62 80 80 79          
e-postadresse: post@kongsvingerbibliotek.no
Antall innbyggere i kommunen: 17500
Årsverk pr. 1000 innbyggere: 0,37
Utlån pr innbygger: I 2012 hadde vi 4,3 utlån per innbygger.

Antall stillinger og antall ansatte: Vi har i biblioteket totalt 6,55 årsverk, fordelt på 8 ansatte. Dette inkluderer de to skolebibliotekarene fra Sentrum videregående skole med sine 1,5 årsverk. I tillegg har vi 1 årsverk som fengselsbibliotekar. Men dette er på utsiden av vår vanlige drift, og hun har primært sitt arbeidssted på Kongsvinger fengsel.

Om Kongsvinger bibliotek
  

Kongsvinger bibliotek er en møteplass på tvers av alder, kjønn og kulturer. Vi har dagens aviser, flere ulike tidsskrifter, mange datamaskiner og en kafé. Dette gjør at vi er en attraktiv møteplass og værested. I byen har vi et flyktningmottak, og vi ser at mange av beboerne der bruker oss, og spesielt datatilbudet vårt.

Vi har mange studenter i byen, og vi ser at mange bruker oss som sted å møtes for gruppearbeid og selvstudier.

I og med at biblioteket er plassert sentralt i byen har vi en utfordring med å nå ut til alle hjørnene av kommunen. Derfor har vi startet med bokhus i samarbeid med skoler og barnehager omkring i kommunen. Et bokhus er et lite hus med bøker som henger tilgjengelig ute i bygdene. Du tar med en egen bok hjemmefra, som du bytter til en ny i huset, på den måten opprettholdes mengden bøker i husene samtidig som de skiftes ut og man finner noe nytt. Per i dag henger det 8 bokhus rundt omkring i kommunen.

Leseknapp. Foto: Kongsvinger bibliotek

Flere av skolene får tilkjørt bokkasser etter ønske, slik at elevene får tilgang til stadig nye bøker de har lyst til å lese. Alle 2. klassene i kommunen får tilbud om å være med på leseknappen. Da kommer de til oss for å være med på arrangement hvor alle får utdelt lesekort og masse lesetips. Så må de lese på skolen og hjemme slik at de fyller ut lesekortet sitt. Etter en tid blir klassene invitert tilbake til oss for utdeling av diplom, kake og et forfatterbesøk. Begge disse tiltakene er gjort for å få barna til å ha lyst til å lese ofte og mye, og dermed bli bedre.

 

”Lesestund er kosestund”- et samarbeidsprosjekt på tvers i Våler kommune

Vi i Våler ønsker å fokusere på språk og leselyst, og som ledd i dette har vi byttet ut den tradisjonelle 10 mnd kontrollen for med et ”barseltreff” på biblioteket der hovedtema er språk –og lesestimulerende aktiviteter, og hvordan foresatte kan styrke barnet sitt på området.

Vi vet at en god del barn og unge sliter med lese -og skrivevansker i skolen.

Språk -og lesestimulerende aktiviteter og bruk av sansene spiller en avgjørende rolle i småbarns språkutvikling. Godt ordforråd gir god leseforståelse senere og reduserer drop-out fra videregående skole.

Vi vet at når barnet blir 9-11 mnd. så er språket i en veldig utvikling. Barn stimuleres av talt språk fra tidlig spedbarnsalder. Barnet begynner å forstå meningen med enkelte ord og navn, og lyd-, og bablereportuar utvikles stadig. Høytlesning, samtale, sang, rim, regler, gåter og lek stimulerer barnet til å utviklet språkforståelse og ordforråd. Dette er veldig viktige elementer i språklig bevissthet i tillegg til kjærlighet og ros. Ordforråd handler om å kunne bruke og forstå mange begreper. Vi forteller de foresatte at de MÅ benytte enhver anledning til å øke barnets forståelse i hverdagen. Det er egentlig enkelt, og betyr så mye for barnets utvikling.

Hvordan vi gjør det:

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom helsesøster, logoped og biblioteksjef.

Helsesøster sender ut invitasjon. Bibliotek kjøper inn ”Gåsemorboka” av Prøysen som alle barna får i gave. Setter også inn en personlig hilsen til hvert av barna inn i boka.

Vi setter av en og en halv time til hvert av barseltreffene. Vi ordner enkel servering med kaffe/te og frukt som er med på å skape en god og avslappet stemning under møtet. Fremmøteprosenten er ca 75 %, og det er vi fornøyde med.

Logoped gir nyttig informasjon og gode råd om hvordan stimulere til kommunikasjon og godt samspill i språkutviklingen. Helsesøster tar opp tema samspill og empatiutvikling. Bibliotekleder gir informasjon om bibliotektjenesten, og har mange bokanbefalinger og tips til hvordan å få barnet interessert i bøker. Aktuelle bøker både for foreldre og barn er utstilt. Vi deler ut bokgaven samt litt nyttig dokumentasjon/informasjon. De foresatte blir også bevisstgjort på hvilken flott institusjon biblioteket er. Mange kommer tilbake på trilleturer, og med resten av familien.
Vi har fått innvilget støtte fra Hedmark fylkeskommune dette året på kr 15.000,-

Vi mener at et slikt samarbeid med barnas foreldre på et tidlig tidspunkt vil forebygge vansker for barnet. Språk er et sentralt tema der vi ut fra forskning vet at det nytter å forebygge, og hvor tiltakene ofte er enkle. Derfor har vi stor tro på at arbeidet vi driver i ”Lesestund er kosestund”, gir positive resultater på sikt. Jeg mener også at prosjektet er lett overførbart til andre kommuner. Min oppfordring er å ta kontakt med helsestasjon og logoped i deres kommune! Er det noe dere lurer på, kan dere ta kontakt på e-post: eva.oiseth.wenstad@vaaler-he.kommune.no

I disse søknadstider....

Akkurat nå er det vel ikke bare fylkesbiblioteket som sitter og arbeider med søknader som skal inn både hit og dit. Det spennende prosjektet du har gått og tenkt på, diskutert med andre, drodlet rundt og fått skikkelig trua på, skal tvinges ned på papiret og presses videre inn i et tidvis trangt elektronisk søknadsskjema. Det kan virke HELT umulig, men det går. Det går alltid.

Når vi på fylkesbiblioteket arbeider fram søknader, forsøker vi å ta utgangspunkt i noen viktige grunnregler. Disse reglene er Ikke helt som fjellvettreglene, men nesten J.

Bra med oppmerkede stier både i skogen og i søknader

Søknadsvettregler fra fylkesbiblioteket:  

   

1. Ideen til prosjektet bør komme fra et behov du ser hos ditt bibliotek.

2. Få prosjektideen ned på papiret, så tidlig som mulig. Det gjør det lettere å få innspill fra andre, og du danner deg et godt utgangspunkt til søknaden.

3. Vil prosjektet ditt bli bedre av flere samarbeidspartnere? Hvis det er andre bibliotek eller andre institusjoner (skoler, museer osv.) som jobber med noe av det samme og sitter på annen kompetanse enn deg, skader det ikke med en hyggelig henvendelse om et samarbeid. Bekreftende samarbeidsavtaler er alltid bra å kunne legge ved en søknad.

4. Les alltid formålet til støtteordningen du søker penger fra. Finn innsatsområdet hvor ditt prosjekt passer inn.

5. Les veiledningen til tilskuddsordningen.

6. Dersom du er fortsatt er usikker på hva tilskuddsordningen krever av informasjon, ta gjerne kontakt med dem via telefon eller e-post og spør om hjelp.

7. Sjekk søknadsfrist.

8. Det kan være lurt å se på tidligere tildelinger. Dette kan gi deg en pekepinn på hvor mye du kan å søke om og hvordan tidligere søkere har skrevet sine søknader.

9 og 10: En gang i mellom kan det være lurt å snu i tide. Kanskje søknaden passer bedre neste år…

Selve søknaden:

Mål for prosjektet må oppgis i søknaden. Her må du bryte ned prosjektets gode intensjoner og koble de opp mot innsatsområdene til de du søker midler hos. Det er viktig at disse harmoniserer.

Prosjektbeskrivelsen din er den delen av søknaden hvor du beskriver hvordan du vil gjennomføre prosjektet for å nå målene. Forsøke å være klar og kortfattet. Hvis ikke målgruppe, resultater, og veien videre etter prosjektet er spurt etter andre steder i søknaden, kan de være nyttige punkter å ha med i prosjektbeskrivelsen. Det er også viktig å forankre prosjektet i gjeldende planer, strategier og gjerne pek på tidligere prosjekter/tiltak som ditt prosjekt springer ut fra.

Framdriftsplanen skal vise at du har tenkt hvordan prosjektet skal gjennomføres. Det viser tildeler at du har satt deg inn i en god og realistisk gjennomgang av prosjektet.

Budsjettet er en viktig del av søknaden, og gjerne også en av de vanskeligste. Det bes ofte om en prosentvis egenandel inn i prosjektet. Ofte kan dette være egen arbeidsinnsats. Stipuler den med beregning av timer og timelønn. Det kan også være egne midler. Hvis du søker flere steder etter midler må dette vises i budsjettet, og det er viktig å presisere om de andre midlene er bekreftet eller ikke.

Når søknaden er ferdig, er det ofte lurt å få noen andre til å lese igjennom den før du sender den inn. 

Hvis prosjektet ditt blir forsinket, noe som ikke er uvanlig, er det viktig å informere tildeler så raskt som mulig om forsinkelsene.

Husk å rapportere på hva pengene er brukt til innen tidsfrist.

Er det noen punkter du synes er viktig og som ikke vi har tatt med? Skriv de inn i kommentarfeltet da vel!

Ta gjerne også kontakt med oss på fylkesbiblioteket, hvis dere trenger hjelp til søknadsarbeidet. Vi forsøker så godt vi kan å hjelpe til.

Fylkesbiblioteket blogger: Seinsommerbrev 2013

Et sommerbrev blir lett et seinsommerbrev. Men jeg har lyst til å sende ut et brev med sommer i seg - og mener det lar seg gjøre. Vi har vanligvis klart å få ut et brev før sommeren slår ut i full blomst, men ikke i år.
Når så høsten egentlig har begynt og den synes nokså kort for de fleste av oss, kan det være greit å tilbake på det som er gjort hittil i år. For så å sette nesa i retning nyttår.

Personal

Når vi skrev august hadde vi både sendt vår kollega Anne Kari ut i pensjonisttilværelsen og May Britt ut i permisjon. Det betyr at vi for tida er fire på fylkesbiblioteket. Ansettelsen av vikar for May Britt er i gang og vi håper å ha noen på plass og i aktivitet i løpet av september! 

Aktiviteter

Året starta med behandling av innkomne søknader på bibliotekmidler. Nytt fra 1. desember 2012 er en årlig søkefrist for å søke om midler. Det kom inn sju søknader, hvorav seks fikk tildeling. Etter klagemedhold fikk den sjuende søknaden tildeling. En oversikt finnes på nettsidene våre.

Bokhusåpning i Brandval

Vi har deltatt på møter i prosjektet Vinterles, besøkt åpning av prosjektet Bokhuset i Kongsvinger og vært med på Lesestund er kosestund i Våler - og det er både fint og lærerrikt å se hvordan noen av prosjektene gjennomføres.

I mars ble Bibliotekdagene avholdt med rundt 40 deltakere og Fylkeskulturkonferansen i april med kulturarbeidere fra hele fylket. Dette er konferanser vi opplever som viktige møtearenaer. De siste årene har flere av bibliotekene i fylket holdt innlegg om egne aktiviteter og prosjekter. 

Vi jobber mye med å utvikle prosjekter og søkte om midler fra Nasjonalbiblioteket til tre ulike prosjekt. Vi fikk ikke midler til alle, prosjektet Match Mismatch fikk ikke tildeling. Det klarte vi å gjennomføre allikevel og turneen har vært en runde i Hedmark. Fylkesbiblioteket og 5 av bibliotekene i Hedmark inviterte til åpent seminar og bildeutstilling om interkulturell kommunikasjon og kulturforståelse i mars og april.

Det å kunne sette igang mindre og litt større prosjektaktiviteter sammen med bibliotek, andre kulturaktører og virksomheter, er noe vi ønsker å gjøre i større grad og oftere enn vi klarer. Men hittil i år har vi også jobbet med to mindre prosjekter. Hedmarksdiktet, hvor årets Hedmarksdikt ble kåret, var et samarbeidsprosjekt mellom fylkesbiblioteket, Volumfestivalen og E-diktet. Mye av markedsføringa ble gjort av bibliotekene og i sosiale medier og resulterte i 91 innkomne bidrag! Stemmerettsarrangementet Innlandets ukjente kvinnestemmer er også et slikt samarbeidsprosjekt, hvor Statsarkivet, fylkesbibliotekene i Oppland og Hedmark, Hamar og Gjøvik bibliotek er samarbeidspartnere. Det er laget utstillingmateriale som kan brukes av de bibliotekene som ønsker det.

Vi har også fått laget nytt Sommerlesmateriale, som mange av bibliotekene benyttet  seg av. Det hadde vært interessant å høre hvordan dere synes materialet fungerte!  Vi ønsker enda flere brukere av materialet til neste år - og gjerne ideer til utvidelser av materiale. Vi vet noen bruker lesebånd, lesetrær osv. Kommenter gjerne i bloggen.

Fylkesbibliotekene i Akershus, Buskerud, Oppland og Hedmark har lenge jobbet sammen for å få ut anbud på studie for ansatte i videregående skolebibliotek. Fristen for å sende inn tilbud var i begynnelsen av juni. Kun et tilbud kom inn, og dette var et tilbud over makspris.  Det vil si at dette arbeidet ikke er ferdigsstilt.

Årsmelding og statistikk er samlet og lagt ut for de som ønsker å se mer på fjoråret i tall og tale.

Fokusområder framover

Høsten går som sagt fryktelig fort. De prosjektene vi har fått midler til fra Nasjonalbiblioteket skal gjennomføres og vi sparker bibliotekarvandringa i gang den 18. september med et kick off! Det blir spennende for oss alle og vi håper at prosjektet kan videreføres i flere prosjektsøknader og -aktiviteter!

Vi jobber videre med e-bøker og er opptatt av å få ut et anbud på en løsning for utlån av e-bøker for Hedmark, slik at vi får igang en operativ løsning i løpet av 2014.

Det har skjedd en del endringer ved bibliotekene i Hedmark de siste årene, enten det er personale, lokaler eller aktiviteter. Vi har forsøkt å reise ut og rundt og hilse på og gjøre oss kjent med alt og alle. Nå håper vi å komme igang igjen med bibliotekturnè og starter opp når nyansatt er på plass. Da satser vi på å ta de bibliotekene som har fått ny biblioteksjef i løpet av de siste årene først på runden.

Vi sees!

Karianne

Bibliotektjenesten Sykehuset Innlandet

Fakta

• Del av avdeling for kunnskapsstøtte og Stab Helse
• Medisinsk fagbibliotek
• Fagutdannet bibliotekar ved sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Hamar, Sanderud og Reinsvoll
• 5,3 årsverk i bibliotektjenesten
• Alle sykehusets 8500 ansatte kan bruke bibliotektjenesten til bestilling av bøker, artikler og hjelp til søk.

Helseforetaket Sykehuset Innlandet ble etablert i 2003 da staten overtok sykehusene.  Fem bibliotek skulle da også bli til en bibliotektjeneste og gi tjenester til ansatte ved sykehus og enheter uten bibliotekar.  Vi brukte mye tid innledningsvis til å utforme en felles strategi for bibliotektjenesten, et arbeid vi følger opp og ser store gevinster av. Send en epost til hovedbibliotekar elin.opheim@sykehuset-innlandet.no dersom du ønsker å få tilsendt våre strategirapporter.

Vi hjelper ansatte som har spørsmål i tilknytning til daglig arbeid, etter- og videreutdanning og forskning. Vi kjøper inn, låner ut og fjernlåner bøker. Vi har beveget oss bort fra tidsskrifter i papir – det var ikke særlig hensiktsmessig i et sykehus som er så geografisk spredt som Sykehuset Innlandet. Mye arbeid er knyttet til å synliggjøre tilbudet av elektroniske tidsskrifter. Alt vi trenger er heller ikke tilgjengelig i fulltekst, og mange artikler bestilles fra en leveringstjeneste i Tyskland.  Vi hjelper ansatte med litteratursøk og tilbyr ulike kurs til avdelingene i sykehuset.

Kunnskapsbasert praksis er et satsingsområde i Sykehuset Innlandet, og noe som innebærer tett samarbeid mellom helsepersonell og bibliotekarer. Å jobbe kunnskapsbasert er å bruke kunnskap fra tre likeverdige kilder: pasienten du har foran deg, din egen erfaring og internasjonalt forskningsgrunnlag. Målet er bedre faglig praksis. Bibliotektjenesten bidrar inn i dette arbeidet med kurs og undervisning, og systematiske litteratursøk til prosedyrer, behandlingsplaner og behandlingslinjer.

Har du noen gang ønsket du kunne slippe å lete på mange nettsider etter kunnskap innen medisin og helse? er en søkemotor som samler alle kildene på ett sted. Øverst i Egget ligger fagprosedyrer og behandlingslinjer som gjelder for ansatte i SI. På neste nivå finner du kunnskapsbaserte oppslagsverk, deretter oppsummeringer av forskning og nasjonale retningslinjer. Nederst ligger vitenskapelige artikler som ikke er kvalitetsvurdert. Jo høyere opp i Egget - desto mer lettlest, pålitelig og relevant. Kunnskapsegget.no kan brukes av alle, og kildene fra Helsebiblioteket er tilgjengelig for norske IP-adresser.

Kunnskapsegget

Årlig arrangerer vi Kunnskapens dag i avdeling for kunnskapsstøtte, og vi deler også ut månedens kunnskapsblomst. Begge deler er arrangementer som fremmer kunnskapsbasert praksis og faglige fellesskap på tvers av profesjoner og geografi. Bibliotekarene i Sykehuset Innlandet synes medisin og helsefag er et spennende fagområde å bruke bibliotekarkompetansen på. Mulighetene for faglig fordypning og videreutdanning er mange. 

Den nye formidlingen - e-bøker i bibliotekene

Sommeridyll. 

Foto: May Britt/fylkesbiblioteket

Thomas Brevik stiller spørsmålet om hvordan formidle e-bøker i bibliotekene i bloggen Blogg og bibliotek. Ett av problemstillingene han tar opp er «Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene?»

I likhet med Thomas mener jeg at dette er en viktig debatt å ta opp. Formidling er ett av de viktigste arbeidsområdene til bibliotekene og det er jo/kan være et spørsmål om eksistensgrunnlag for bibliotekene også. Hvorfor skal hver kommune bruke penger på en bibliotektjeneste når bibliotekene etter hvert «bare» har digitale ressurser? Da kan jo det hele styres sentralt i fylket (eller eventuelt sentralt for hele landet).

Selv om de fysiske dokumentene kan bli borte (noe som neppe skjer med det første), så mener jeg at vi står igjen med om mulig et enda større behov for formidling av de dokumentene som finnes der ute. Hvordan skal vi hjelpe bibliotekets brukere til å finne fram i «jungelen» av bøker? Her finnes det mange muligheter og det er særlig med formidlingen bibliotekene må finne sitt «eksistensgrunnlag» framover tror jeg.

Hva om bibliotekarene kunne lage anbefalingslister lik det som blir gjort for musikk på Wimp for eksempel? Hva med May Britts topp 10 fantasybøker? Eller Årets ungdomsbøker om kjærlighet 2013 og tilsvarende i 2012 og 2011 osv…, Therese Johaugs topp 10 bøker når en er ute på reise, Hamar biblioteks bokanbefaling for tøffe gutter? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Biblioteksystemet som biblioteket har burde (og gjør?) åpne for formidling og videreforedling av samlingen direkte i systemet. Bibliofil (som er det systemet jeg kjenner) har jo det som kalles «krydder» der bibliotekarene kan legge inn mye forskjellig, blant annet trailere til filmer, forsider, beskrivelse av bøkene og antagelig mye mer også (mikromarc har kanskje noe liknende?). Hva om en her kunne legge inn anbefalingslister også, eller andre måter å formidle bøker på direkte i systemet? Det avhenger jo selvfølgelig av hva som er mulig i den tekniske løsningen, men om ikke den tekniske løsningen gir en mulighet til å gjøre dette (enda?) så er det noe en kan og bør ta videre inn i formidlingsblogger/formidlingssider/formidlingsapper.

En-til-en og en-til-mange formidling blir jo også viktigere og viktigere, både i det fysiske biblioteket og gjerne også andre steder. På noen festivaler finner du «festivalbibliotek» for eksempel, bibliotekene kan gjerne ta en større plass utenfor bibliotekets vegger. Fylkesbiblioteket i Hedmark arrangerer «Årets nye skjønnlitteratur»-seminar med Geir Vestad (litteraturkritiker i Hamar Arbeiderblad), er dette noe bibliotekene kunne ha gjort for lånerne sine? Jeg vet i alle fall med meg selv at når Vestad står der og snakker om bøker, så får jeg lyst til å lese mange av dem. Presentasjonen hans blir litt som trailere til filmer, når han snakker bra om bøker så får jeg lyst til å lese dem.

Hva er deres tanker rundt formidling av digitale dokumenter i bibliotek? Gjør biblioteket ditt noe rundt dette allerede?

E-bok løsning for Hedmark? 
En e-bok-løsning for Hedmark er ikke kommet så mye lenger enda, men det vil vi forhåpentligvis få til etter hvert. Dette betyr ikke at bibliotekene i Hedmark ikke kan begynne å formidle e-bøker allerede nå. Bokselskapet.no er utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter (HIS), Universitetet i Oslo, Norsk visearkiv, Ludvig Holbergs Skrifter og Nasjonalbiblioteket. De har opprettet nettstedet for å sikre fremtidige generasjoner tilgang til bevaringsverdig litteratur gjennom et bibliotek av digitaliserte bøker.

Hva om bibliotekene i Hedmark kunne ha satt i gang et formidlingsprosjekt med bokselskap.no allerede nå?

/May Britt

Tynset bibliotek

Oppdage og utforske. Foto © Ingrid Eide

Fakta om biblioteket 

Åpningstider:
Mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl. 11-15
Onsdag kl. 11-19
Lørdag kl. 11-14

Kontakt:
Rådhuset, 2500 Tynset
http://www.tynset.kommune.no/3432.4054.Bibliotek.html
62 48 52 18
postmottak.biblioteket@tynset.kommune.no

Bibliotekets blogg:
http://kortreistelesetips.blogspot.no

Om Tynset bibliotek

Leseglede! Foto © Ingrid Eide

Biblioteket har 125 årsjubileum i 2013 – og samtidig feirer vi bibliotekets 25 år i Tynset kulturhus.

Historien
I 1888 ble det testamentert en stor bokgave til Tynset kommune. Disse bøkene ble satt sammen med bøker fra tidligere leseforeninger og la grunnlaget for folkebiblioteket i Tynset, med navnet «Olaf Røsts Mindes folkeboksamling».

Dagens bibliotek
Tynset bibliotek består i dag av hovedbiblioteket og Kvikne bygdebibliotek. Hovedbiblioteket er en del av Kulturhuset og ligger sentralt plassert ved hovedinngangen til Rådhuset/Kulturhuset.  Kvikne filial flyttet høsten 2011 inn i skolens lokaler, og kombinasjonsbiblioteket Kvikne bygdebibliotek ble etablert. Det bør nevnes at alle de 5 kommunale skolene har gode og velfungerende bibliotek. Nord-Østerdal videregående skole har også et godt bibliotek, således har Tynset en vel utviklet bibliotekstruktur.

Fylkesbiblioteket blogger: Sensur: Hold kjeft, fjern de farlige bøkene og kjør debatt!

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer var flere av oss fra Fylkesbiblioteket i Hedmark til stede på arrangementet Kjør debatt (hysj!). I panelet satt Mariann Schjeide (biblioteksjef i Ålesund), Randi Skeie (rektor og tidligere leder av Norsk Litteraturfestival), Leif Høghaug (forfatter og redaktør i Bokvennen), Monica Helvig (nestleder Litteraturhuset Oslo). Debatten ble ledet av Vidar Kvalshaug, forfatter, litteraturanmelder og kommentator i Aftenposten.

Debatten på Lillehammer dreide seg om den ubehagelige og vanskelige debatten kan tas i biblioteket. Er det fare for sensur fra kommunene, fra brukere eller samfunnet og finnes det grenser for hvem man slipper til med sine meninger. I tillegg kom debattantene flere ganger innom problemstillingen litteraturhus vs. bibliotek. For en god gjennomgang av debatten anbefaler jeg denne artikkelen i Bibliotekforum.

Mariann Schjeide i blått og Vidar Kvalshaug bak høyttaler. Foto: May Britt  Josten

Et tema som jeg syntes var spesielt interessant under denne debatten var sensur. Mariann Schjeide trakk fram flere eksempler på hvordan brukere vil fjerne bøker fra bibliotekets hyller. En bruker ville ha bort Harry Potter, da eksponering av den unge trollmannens eventyr var å be om traumatiserte barn, mens en annen bruker valgte å fortsette kampen mot den verste eksponenten av smuss i dagens samfunn, nemlig Mykles Sangen om den røde rubin. Godt å se at noen ikke blir lei av å kjempe den rettferdige sak…

Disse eksemplene er lett å riste oppgitt på hode av, men det finnes andre eksempler på sensurproblemer som er vanskeligere å håndtere. Et eksempel, er brukeren som nekter at Koranen skal følge den naturlige katalogiseringen og dermed stå midt i ei hylle. Den misfornøyde brukeren mente at plassen til Koranen var alene på toppen av hylla. Katalogiseringsprinsippene gjelder ikke denne boka. Dermed blir Koranen hver dag satt på toppen av hylla, for deretter av de bibliotekansatte å bli satt på plassen sin, midt i hylla.

Dette eksempelet toucher borti utfordringer rundt religion og sterke meningsaktører. De bibliotekansatte velger å stå fast ved at biblioteket skal være et sted for alle, hvor det ikke tas særhensyn til religiøse ønsker. Dette er de bibliotekansatte enig om, og finner støtte i sitt kollegium på biblioteket. Men hvor lett er det å stå på disse prinsippene hvis man er alene i et lite bibliotek som eneste ansatt? Da krever det enda større styrke og mot for å stå på sitt. Kanskje er det da også enda viktigere å huske at man har kollegaer man kan vende seg til for støtte på nabobiblioteket? Biblioteket skal være et sted for alle hvor ulike meninger står side om side bortover hyllene.

Med mangfoldige meninger er det også viktig å huske at bibliotekenes innkjøpspolitikk og hva man velger å fronte og formidle også kan være en form for sensur. Det samme gjelder også hvilke debatter og arrangementer man tillater i biblioteket. Schjeide trakk fram at de nok ville tillate arrangement fra venner av Palestina, men trolig stilt seg negativ til et arrangement fra abortmotstandere. Denne holdning problematiserte også Schjeide godt selv.

Med tanke på den nye formålsparagrafen for lov om folkebibliotek som påpeker at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt er dette viktige temaer vi må drøfte i tiden fremover.

Så, for at dette innlegget ikke skal ende for alvorlig og formanende. Er det noen der ute som sitter på noen artige sensurinnspill fra sinte brukere de ønsker å dele? Anonymiser i vei og den beste historien vinner en overraskelsepremie :-) 

Amund

Fylkesbiblioteket blogger: Når smått blir stort og lokalt blir sentralt

Jeg har lyst til å skrive denne posten fordi jeg har lyst til å snakke om noe som er viktig for oss, som fylkesbibliotek. I år har vi tre aktiviteter på gang, som hver på sitt vis betyr noe som vi mener er essensielt for oss og bibliotekene vi samarbeider med.



Det første prosjektet er i ferd med å rulles ut som et tilbud om materiale til Sommerles-kampanjer i fylket. Vi har i flere år hatt materiale i form av plakater, brosjyrer til å registrere lesing på og postkort. Dette har bibliotek som ønsker det, fått. Ganske fine plakater, men etter noen år blir det liksom litt kjedelig allikevel. Visuelle uttrykk er alltid i endring og det finnes så mange ting man kan spille på for å skape en stemning, noe som snakker til de du ønsker å treffe. For noen år tilbake gjorde vi her en kompetansekartlegging, som hadde som formål å kartlegge både formell og praktisk kompetanse hos alle ansatte i bibliotekene. Hold ut med meg litt nå, for denne kartleggingen er faktisk viktig i denne sammenheng! Det viktige den gjorde, i tillegg til å se på hva slags behov og ønsker bibliotekene har i forhold til egen kompetanseheving og -utvikling, var at den også kartla hva slags kompetanse vi faktisk har i bibliotekene våre. Det har resultert i at vi blant annet har et eget punkt om bruk av denne kompetansen i vår tiltaksplan:

Bruk av eksisterende kompetanse
Med utgangspunkt i eksisterende kompetanse i bibliotekene i Hedmark, har vi også en unik mulighet
til å initiere samarbeid/prosjekter og kurs hvor denne kompetansen kan videreføres.
Kompetanse (angitt i parentes) kan knyttes opp til disse områdene:
● Folkehelse (Mat, helse)
● Litteraturkunnskap- og formidling (Språk, litteratur og kulturfag)
● Markedsføring, synliggjøring (Kunst, håndverk og grafisk design )

Om du nå har hengt med hit; vi vet at det finnes god kompetanse på blant annet grafisk design og vi har tidligere brukt oss av det, i for eksempel prosjektet "Dataspill i bibliotek", hvor logoen ble designet av to stykker ved fylkesbiblioteket.
En ting er at det er fantastisk morsomt å se hvordan designen vokser fram ut fra en tanke og forståelse som er forankra både faglig og lokalt. Men ikke minst er det viktig og riktig å bruke den kompetansen som faktisk ligger rett foran dørstokken vår! Resultatet for Sommerles-materialet har blitt inspirerende, fargerikt og helt unikt!



Noen ganger er vi heldige og blir huka tak i av andre. Denne gangen var det to damer fra Volumfestivalen som tenkte seg at det kunne være moro å prøve et samarbeid rundt det å få folk til å skrive. Skrive om Hedmark, la seg inspirere av Hedmark og få andre til å lese og tenke. Jeg skal innrømme at vi måtte sette oss ned og tenke og kjenne litt etter om vi virkelig hadde tid til å legge ut på et slikt prosjekt. Men etter å ha tenkt, bestemte vi oss for å møte damene og deretter var det bare å kjøre løs med å få lagd materiale (hvor Volumfestivalens folk sto på og gjorde en flott jobb synes vi), konkurransetekst (hvor festivaldamene tro til!) og å få informasjon ut til bibliotekene (hvor vi var bindeleddet), slik at de kunne hjelpe til med markedsføring. Lokale og motiverte krefter er en drivkraft som man ikke skal kimse av. For den betyr at mange drar sammen og det har resultert i rundt 25 innleverte bidrag til nå. De fleste er levert digitalt, men vi ser at det har hatt noe å si når folk fra bibliotekene har vært rundt og snakket om konkurransen på for eksempel skoler - da ruller det inn noen bidrag på nett! Dette ser ut til å bli et kult lite prosjekt hvor folkebibliotek, videregåendeskolebibliotek og høgskolebibliotek drar litt sammen, en jury av interesserte og motiverte folk gleder seg til å se på alle de innleverte bidragene, og hvor vi har fått prøvd ut digital markedføring. En del av gevinsten er faktisk også digital - vinnerdiktet publiseres i e-diktet! Det blir også spennende å se vinnerdiktet, og kanskje flere med det, bli levendegjort på en festival med mange kulturelle innslag og opplevelser.



Det siste prosjektet står vi også midt i. I etterkant av at fylkesbiblioteket, sammen med Oppland fylkesbibliotek, Likestillingssenteret, Statsarkivet på Hamar og Kvinnemuseet oppfordret til å feire stemmerettsjubileet og hedre lokale heltinner tok vi kontakt med Statsarkivet og Oppland fylkesbibliotek. For vi hadde lyst til å få til noe. Av og til er det sånn at lysten ikke alltid består av konkretiserte planer, og litt slik var det denne gangen. Og beviset på at flere hoder tenker bedre enn ett, er at det nå er i ferd med å vokse fram en digital fortelling om to sterke damer. Ei fra Oppland og ei fra Hedmark. Statsarkivet sitter med faglig kunnskap som sørger for innhold, en elevbedrift ved Hamar Katedralskole har fått oppdraget med å skape historien og fylkesbibliotekene skal samarbeide med to bibliotek for å lage et arrangement rundt "åpningen" av fortellingene. Vi håper deretter at de digitale fortellingene kan brukes mange steder og i flere sammenhenger utover høsten.


Kanskje er det ikke så godt planlagt alt som blir satt igang, men kanskje er det nettopp slike oppstarter som åpner for nye tanker, ny kunnskap og nye prosjekter. Og jeg er helt sikker på at det at deltakerne inn i slike aktiviteter og prosjekter er kortreiste, er en styrke vi ikke alltid er bevisst og klar over i like stor grad som vi bør være det. Vi har snakket litt om akkurat dette ved fylkesbiblioteket de siste dagene - nettopp fordi det har vært så utrolig morsomt både å se på og få være med på at design, opplegg og aktiviteter vokser fram. Vi har snakket om det fordi vi kjenner en stolthet over det som skapes. Jeg tenker at det vi kjenner på, er at det å tørre å begynne i det små, prøve ut og bruke seg av det vi har rundt dørstokken skaper prosjekter som ikke nødvendigvis er veldig ressurskrevende - men som bringer med seg viktige verdier å ha med inn i det faglige biblioteklandskapet vårt.

Hva tenker dere?

Karianne

Hamar katedralskole - biblioteket

Hamar Katedralskole har et lyst og fint bibliotek.

Foto: fylkesbiblioteket

Fakta om biblioteket

Antall Elever: 1330
Antall ansatte på skolen: 240


Ansatte på biblioteket: 
Liv Bjellastuen – Bibliotekleder
Anne Gorostuen – Spesialbibliotekar
Linda Askehagen – Bibliotekar
Kjersti Brøntveit – Bibliotekar (slutter 1.september 2013)

Utlån per elev 2012: 6,7

Kontakt: 
Ringgata 235, 2305 Hamar
http://www.hamar-katedral.vgs.no/Skolesider/Hamar-katedralskole/Om-skolen/Bibliotek
62 54 42 05
kattabiblio@hedmark.org

Bibliotekets blogg:
http://superbibliotekarene.blogspot.no/

Historie

Hamar katedralskole er en av de eldste skolene i Norge. Det finnes ikke vitnesbyrd om skolen på Hamar før i 1333, men tradisjonelt dateres skolen fra 1153. Hamar bispesete ble opprettet 1152/53, og ved alle bispekirker skulle det være et domkapittel, eller kollegium av prester. Det var domkapittelet som fikk ansvaret for utdanning av prester, og derfor ble det opprettet katedralskoler for å ta seg av presteutdanninga. Katedralskoler ble opprettet i Nidaros (Trondheim), Oslo, Bergen og Stavanger, i tillegg til Hamar. Skolen gikk under det latinske navnet Schola cathedralis hamarensis.

En av skattene til Hamar katedralskole er 

Hornemansamlingen. Foto: Liv Bjellastuen

Etter hvert fikk samfunnet et behov for andre skrivekyndige, som kunne gå inn i statsadministrasjonen, og også handelsmenn måtte kunne lese og skrive, og skolen fikk også verdslige elever. Den første skolen lå ved siden av katedralen på Domkirkeodden. I 1536 kom reformasjonen til Norge, men det ble bestemt at skolen skulle fortsette. I 1567 ble katedralen ødelagt av svenskene, og skolen ble i 1584 flyttet til Vang utenfor Hamar, der den fortsatte fram til 1602. Da ble den slått sammen med Oslo katedralskole. Hamar katedralskole har derfor ikke en sammenhengende historie på Hamar. Hamar by ble gjenopprettet i 1848, og i 1876 fikk byen gymnas under navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse. I 1936 søkte skolen om å ta tilbake navnet Hamar katedralskole.

Dagens Hamar katedralskole har blitt en stor skole med mange forskjellige studietilbud. 1.1.2004 ble Ajer videregående skole slått sammen med Hamar katedralskole, og 1.1.2006 ble Ankerskogen videregående også en del av skolen. Begge disse skolene har lang tradisjon i Hamars skolehistorie. Ajer videregående skole ble grunnlagt i 1938 som Hamar handelsgymnasium. Ankerskogen videregående skole kunne feire sitt 50-års jubileum i 2005.

Hamar katedralskole ble høsten 2008 fysisk samlet i det nye skolesenteret på Ajer. Høsten 2007 startet skolen opp i nytt skoleanlegg, og høsten 2008 ble siste byggetrinn tatt i bruk, og skolen samlet all aktivitet i ett skoleanlegg. Skolen har ca. 1330 elever og 240 ansatte. Den har et areal på 25 000m², og har kostet rundt 600 millioner kroner.

Fylkesbiblioteket blogger: Leseombud og bok til alle samlingene i Hedmark

Onsdag 3. april arrangerte vi på fylkesbiblioteket et verkstedmøte med fokus på leseombudsordningen og bok til alle samlingene. En foreløpig oppsummering viser at 13 folkebibliotek og 4 fengselsbibliotek er bok til alle bibliotek, mens en foreløpig oppsummering viser at det er mellom 20-25 leseombud ujevnt fordelt på kommunene Stange, Nord-Odal, Ringsaker, Kongsvinger og Alvdal.

Vi var så heldig å få besøk av Vegard og Guro fra foreningen Leser søker bok. De kunne fortelle at de nå arbeider med en ny blogg – «Ut av hylla». Denne bloggen skal være en ressursside for oss som jobber med dette temaet hvor vi kan finne de gode tips og diskutere felles utfordringer. For det kan ikke stikkes under en stol, at det er flere utfordringer knyttet til leseombudsordningen og bok til alle samlingene.

I dette blogginnlegget ønsker jeg å sette fokus på en av to sentral utfordringer som ble tatt opp på Hamar 3. april og som også har blitt tatt opp via mail forut for dette møte – Rekruttering av leseombud. Utfordringer knyttet til «aktivisering av bok til alle samlingene» vil bli tatt opp senere i et eget blogginnlegg.

Hvordan skal vi arbeide med rekruttering av nye leseombud?

Noen bibliotek har fått til gode og velfungerende leseombudsordninger. Dette har ofte sammenheng med et godt samarbeid med omsorgsinstitusjonene.  Anita fra Nord-Odal har jobbet hardt med å nå ut til institusjonene i kommunen. Et tips var å få innpass på avdelingsmøter og gjerne gå via omsorgsleder.  

Leser søker bok har inngått et samarbeid med Høgskolen i Telemark om deltagelse i et landsdekkende videreutdanningskurs i aktiv omsorg for sykepleiere i hele landet. Som en del av dette kurset vil det bli gitt en forelesning om leseombudsordning. Gjennom dette kurset vil en mengde institusjoner i Hedmark bli kjent med leseombudsordningen, og dermed kan og bør det bli lettere å samarbeide med institusjonene om dette arbeidet. Dermed byr det seg en glimrende anledning til å fokusere på rekruttering av nye leseombud.  

Vi på fylkesbiblioteket ønsker å gjennomføre en rekrutteringskampanje for flere leseombud i Hedmark. Dette vil bli gjort over hele fylket i ukene før kurset for sykepleiere. Fylkesbiblioteket vil ta en koordinerende rolle, men hvert enkelt bibliotek må selv følge opp det lokale arbeidet. Vi har også fått laget noen vesker til promoteringsarbeidet for leseombud.

Etter kurset i uke 38 vil det i oktober bli arrangert en inspirasjonsdag for leseombud, som også vil være åpen for kursdeltagerne. Det ble foreslått å legge dagen til Elverum og sette sammen et program med gode fortellere og forfattere, samt kursing i boksøk-tjenesten. Det er også blitt gitt tips om å sette av tid til at leseombudene kan utveksle erfaringer seg i mellom. Med dette som utgangpunkt håper vi at leseombudsordningen i Hedmark skal bli styrket.

Kom gjerne med tips til gode fortellere og forfattere til inspirasjonsdag! Har dere ellers tips til leseombudsordningen eller utfordringer dere trenger hjelp til, kan dette gjerne tas opp i kommentarfeltet på dette innlegget.     

Fylkesbiblioteket blogger: Biblioteksøk

Biblioteksøk:

Biblioteksøk, den nasjonale søketjenesten 

fra Nasjonalbiblioteket. 

Vi har fått en forespørsel fra NBFs spesialgruppe for fjernlån der de ber oss om å gi litt tilbakemeldinger på Nasjonalbibliotekets Biblioteksøk. Spørsmålet fra spesialgruppen for fjernlån var:

NBFs spesialgruppe for fjernlån vurderer et notat til NB angående Biblioteksøk. Arbeidet har stoppet opp, men skal videreføres i år. Hva vil vi at Biblioteksøk skal bli i første omgang? Et godt redskap for bibliotekene til verifisering osv? Skal de prioritere lånerinitiert innlån nå? Det er mange feil og mangler. Har dere noen formening om hva de bør prioritere å rette opp? Noe annet?

Vi har sendt et svar på dette via siden til «Fylkesbibliotek og fjernlån» på facebook (lukket gruppe):

«I Hedmark har vi også regionalt samsøk og vi er enig med Kristin og Heidi om at så lenge det ikke er utlånsstatus i Biblioteksøk så har den minimal interesse. Det er også tungvint å finne ut hvilke bibliotek som har boka. Dette burde fremkomme når du går inn på posten i stede for at en må trykke fjernlån og deretter velge bibliotek.

Jeg er også enig med Morten om at søkefunksjonen er forenklet til det fordummende. Det burde vært mulig med avansert søk i tillegg til at en kan avgrense søket etterpå. Jeg skulle også ønske at det var mulig med en geografisk avgrensing på hvilke bibliotek en ønsker å søke i, slik at biblioteksøk på sikt kan erstatte det regionale samsøket.

Det har også i Hedmark vært stilt spørsmål ved at det er bibliotekene skal betale for OAI-PMH protokollen slik at de kan levere bestandsdata til Biblioteksøk. Vi valgte for to år siden å dekke installasjonskostnaden for de bibliotekene som ønsket det og som ikke allerede hadde ordnet det. Ikke alle ønsket å benytte seg av muligheten da. Ca. halvparten av folkebibliotekene i Hedmark har protokollen og leverer bestanddata. Vi har med dagens budsjett ikke mulighet til å støtte de resterende bibliotekene med installasjonskostnaden, men ser jo at alle bibliotekene egentlig burde ha levert bestanddata til biblioteksøk for at den skal fungere best mulig. »

Hva synes dere om Biblioteksøk? 

Hva er det viktigste for deg og ditt bibliotek at kommer på plass for at Biblioteksøk skal bli et nyttig verktøy for dere? Bruk kommentarfeltet under her til å si din mening om biblioteksøk og hva du synes det skal være.

Fylkesbiblioteket blogger: flerkulturelt arbeid

Hedmark fylkeskommune jobber aktivt med det flerkulturelle Hedmark. Mostafa Pourbayat er ansatt ved fylkeskommunen som den som har hovedansvaret for dette arbeidet. I tillegg fokuserer fylkesbiblioteket på det flerkulturelle i bibliotekene. Det er et forholdsvis nytt arbeidsområdet for fylkesbiblioteket, men det er et viktig området. For mange av våre nye nordmenn er biblioteket et sted der de både kan lære om landet de er kommet til, holde seg orientert om landet de kommer fra og opprettholde kontakten med familie og venner som de har forlatt. Derfor vil bibliotekets tilgang til  lettleste bøker, pc og annen informasjon om Norge være nyttig. I tillegg kan det også være at bibliotekaren kan være den personen som det er trygt og å henvende seg til med spørsmål. Våre nye landsmenn kommer med en helt annet kulturelt utgangspunkt, og med en helt annen kulturell forståelse enn oss som er født og oppvokst i Norge. Vi må være bevist og åpne for at ved et slike møter hvor det er interkulturell kommunikasjon, kan det oppstå misforståelser.




Flerkulturelt arbeid i Hedmark fylkeskommune
Mostafa Pourbayat jobber blant annet med å få til en videreutdanning i flerkulturell forståelse Dette er et videreutdanningsstudie som retter seg mot ansatte som arbeider med flerkulturelle oppgaver eller yter tjenester til alle brukergrupper uansett bakgrunn. Studiestart er høst 2013, og kan være til stor nytte for å bedre den interkulturelle kommunikasjonen.

Fylkesbiblioteket blogger: de lokale litteraturhusene

Det har etter min mening skjedd tre viktige ting i det siste. Den første var at kulturutredningen kom og med den sitater som:

I den grad man kan snakke om at det har funnet sted et kulturløft i det lokale kulturlivet i tiden etter 2005, dreier det seg om et «idrettsløft», et «kulturhusløft» eller kanskje et «festivalløft». Kommunenes utgifter til det utvalget kaller den kulturelle grunnmuren, som folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber har stagnert i den samme perioden. 

og: 

I bibliotekmeldingen vektlegges det at folkebibliotekene skal utvikles som en møteplass og som et formidlingssted. Til tross for at de er et lovfestet tilbud, har folkebibliotekene over tid blitt nedprioritert av kommunene. I dag har mange folkebibliotek lokaler som er uegnet til å løse oppgavene som møteplass og formidlingsarena. En oppgradering av folkebiblioteksfilialene slik at de kan fylle rollen som formidlings- og møteplasser, krever en betydelig større ressursinnsats enn i dag. For at folkebibliotekene skal kunne fylle denne rollen, kreves det også at det utvikles digitale fellesløsninger og e-bokutlånstilbud. 

 Nei, det er ikke ny kunnskap i de sitatene. Jo, de er superviktige!

Fylkesbiblioteket blogger: Gutter og lesing

Aller først vil jeg gratulere alle kvinner, spesielt innenfor bibliotekene i Hedmark, med dagen. Deretter vil jeg, med Steffen Sørums innlegg på bibliotekdagene i går som bakteppe, ta opp temaet gutter og lesning. Kanskje noen vil oppleve et slikt innlegg på 8. mars som en liten provokasjon, men min intensjon med innlegget i dag, er å fremme likestilling og drøfte løsninger som vil gagne både gutter og jenter. For det kan ikke være bra for jenter/kvinner at guttene/menn ikke leser?

Ulastelig antrukket Steffen Sørum under Bibliotekdagene, Hamar 7.3. "Leseagentene bør bytte ut hettegenseren og ta på skjorte og dress når de snakker til gutta".

Ringsaker bibliotek - avdeling Moelv

Skranken. Foto Ringsaker Bibliotek

Fakta om biblioteket 

Åpningstider: 
Mandag, onsdag og torsdag klokka 10 – 19
Tirsdag og fredag klokka 10 – 16
Lørdag klokka 10 -14


Kontakt:
Åsmarkveien 3, 2390 Moelv
http://www.ringsaker.kommune.no/bibliotek
62 33 64 80
biblioteket.moelv@ringsaker.kommune.no


Om avdeling Moelv 
Bøker til folket i 200 år - Biblioteket i Moelv feirer 200 års jubileum i 2013.

Historien 
I opplysningstiden ved århundreskiftet fra 1700-1800-tallet vokste det frem en ide om at kunnskap og åndsfrihet skulle danne grunnlaget for et nytt samfunnssyn. Som et ledd i denne utviklingen ble det opprettet leseselskaper på bygdene. Ringsaker leseselskap, som ble stiftet i 1813 og var forbeholdt betalende medlemmer. De fungerte også som et sosialt samlingspunkt for bønder og embetsmenn. I 1830-årene ble det opprettet et allmuebibliotek i Ringsaker, og boksamlingen ble drevet på fellesskapets regning. I 1839 begynte regjeringen å gi støtte til folkebibliotekene, med mål om å gi stadig bredere folkegrupper adgang til kunnskap. Kunnskap og innsikt var avgjørende for å sikre demokratiske verdier og fri meningsutveksling. I Ringsaker ble det lagt opp slik at de som ikke hadde penger til å betale for å bruke biblioteket fikk låne gratis, mens de som var i stand til å betale en liten årsavgift gjorde det. Etter en noe omflakkende tilværelse under og etter krigsårene flyttet Moelv bibliotek inn i Herredshuset da det sto ferdig i 1954. Først da ble det ansatt en boksamlingsstyrer på heltid. Boksamlingen gradvis har blitt utvidet. I 1947 besto samlingen av omkring 2000 bøker, mens det i dag er 38.819 medier tilgjengelig i biblioteket.